Add diagnose: hva innebærer utredning og behandling?

En ADD diagnose handler om mer enn konsentrasjonsproblemer. Mange beskriver følelsen av å hele tiden ligge litt bak, bruke mer energi enn andre og likevel aldri helt få oversikt. Ofte fungerer personen godt utad, men lever med et konstant indre stress og en opplevelse av å jobbe i motbakke.

ADD er en variant av ADHD, men uten tydelig hyperaktivitet. Det gjør at mange ikke blir oppdaget før i voksen alder. De har kanskje klart seg greit på skolen og i jobb, men prisen har vært høy. Riktig utredning kan gi en forklaring som skaper mening, og åpne for tiltak som faktisk hjelper i hverdagen.

Nedenfor beskrives hva ADD er, hvordan utredning foregår og hva slags hjelp mange har nytte av etter en diagnose.

Hva er add, og hvordan kan det oppleves i hverdagen?

ADD regnes som en undergruppe av ADHD, hvor hovedutfordringen er oppmerksomhet og konsentrasjon, ikke hyperaktivitet. Personen virker ofte rolig utad, men kan ha stor uro på innsiden.

Typiske kjennetegn er blant annet:

– vansker med å holde fokus over tid, spesielt på kjedelige eller rutinepregede oppgaver
– lett distraherbar, mister tråden i samtaler eller når en skal lese
– problemer med å fullføre oppgaver, selv når motivasjonen i utgangspunktet er høy
– utfordringer med struktur, planlegging og tidsbruk
– glemmer avtaler, beskjeder og praktiske gjøremål
– bruker lister, alarmer og påminnelser for å få hverdagen til å henge sammen

Mange med ADD er stille og tilpasningsdyktige som barn. De skaper sjelden bråk i klasserommet, og lærere kan oppfatte dem som drømmende, sårbare eller litt i sin egen verden. Nettopp fordi de ikke er forstyrrende, blir de ofte ikke henvist til utredning.

I voksen alder beskriver mange at de:

– føler seg kronisk overveldet av hverdagens krav
– presterer godt, men må bruke uforholdsmessig mye tid og energi
– sliter med selvfølelse, fordi de opplever å aldri få det helt til
– har perioder med angst, depresjon, utbrenthet eller søvnproblemer

En viktig misforståelse er at gode karakterer eller suksess i arbeidslivet utelukker ADD. Ressurssterke personer kompenserer ofte ved å jobbe mer, være svært pliktoppfyllende og utvikle avanserte strategier for å holde hodet over vannet. Uten at noen ser hva det koster.

Hvordan foregår utredning for add?

En ADD-utredning har som mål å avklare om konsentrasjonsvanskene skyldes ADD, eller om andre forhold ligger bak. Det kan for eksempel være stress, depresjon, angst, traumer, søvnforstyrrelser eller fysisk sykdom. En grundig utredning er avgjørende for å få riktig diagnose og behandling.

En typisk utredning kan inneholde:

– grundig samtale om symptomer, hverdag og funksjon
– kartlegging av oppvekst, skolegang, familiære forhold og tidligere helseplager
– strukturerte intervjuer og skjemaer som dekker ADHD/ADD-symptomer
– vurdering av andre psykiske lidelser som kan ligne eller opptre samtidig
– innhenting av informasjon fra foresatte, partner eller andre som kjenner personen godt (hvis mulig)
– eventuelle tester som gir mer informasjon om oppmerksomhet, impulskontroll og arbeidsminne

I tillegg vurderes:

– om symptomene startet i barndommen
– om de er til stede i flere situasjoner (hjemme, jobb, studier, sosialt)
– om de gir tydelige vansker i funksjon over tid

Utredningen stoppes hvis det viser seg at kriteriene for ADD/ADHD ikke er oppfylt, eller hvis andre tilstander bedre forklarer vanskene. Det gir trygghet for at diagnosen som settes, faktisk stemmer med det personen opplever.

For forskrivning av sentralstimulerende medisiner stilles det krav om at personen ikke har pågående skadelig bruk av rusmidler. Dette vurderes nøye som en del av forsvarlig behandling.

Hvilken hjelp finnes etter en add diagnose?

Når ADD er grundig utredet og diagnosen er satt, handler veien videre om å tilpasse hjelp til den enkeltes behov. Hovedmålene er ofte:

– mer oversikt og struktur i hverdagen
– mindre indre uro og stress
– bedre selvfølelse og forståelse av egne reaksjoner
– forebygging av tilleggsplager som angst, depresjon og utbrenthet

Vanlige tiltak kan være:

– Medikamentell behandling: Sentralstimulerende medisiner eller andre preparater kan gi bedre konsentrasjon, redusert tankekaos og mindre indre uro. Dose tilpasses individuelt og følges tett opp.
– Psykologisk behandling: Kognitiv terapi og samtaleterapi kan hjelpe personen til å forstå mønstre, håndtere negative tanker og bygge gode strategier.
– Struktur og verktøy i hverdagen: Konkrete systemer for tid, avtaler og oppgaver (lister, kalender, rutiner) kan gi stor effekt. Små justeringer er ofte mer bærekraftige enn store omveltninger.
– Psykoedukasjon: Kunnskap om ADD gjør at både personen selv og pårørende kan tolke utfordringer mer nyansert. I stedet for å tenke lat eller ufokusert, ser man et nevrobiologisk mønster som kan håndteres.

Mange beskriver diagnosen som en lettelse. Den gir et språk for det som tidligere bare har vært skam og frustrasjon. I stedet for å presse seg enda hardere, kan man begynne å jobbe med egen hjerne, ikke mot den.

For personer som mistenker ADD, men aldri har blitt utredet, kan første steg være å søke profesjonell hjelp. En erfaren psykiater eller psykolog med kompetanse på ADHD/ADD vil kunne vurdere om en utredning er aktuell, gjennomføre den på en trygg måte og gi anbefalinger om videre tiltak.

For privat og rask utredning av ADHD/ADD, samt oppfølging og behandling, kan en spesialist som Privatpsykiater AS være et aktuelt valg. Flere opplever at en grundig utredning hos privatpsykiater.no gir dem klarhet i egen situasjon og et bedre grunnlag for å ta gode valg videre.