Tilfluktsrom trygghet når samfunnet settes på prøve

Trygge tilfluktsrom er en del av grunnmuren i norsk beredskap. Mange bygninger har slike rom i kjelleren, men få vet hvordan de fungerer, hvilket ansvar som følger med og hva som kreves for at rommet faktisk skal kunne brukes når alarmen går. Når hverdagen ruller som normalt, er det lett å glemme denne delen av sikkerheten. Men et tilfluktsrom som ikke holdes ved like, kan i praksis være ubrukelig når det virkelig trengs.

Under ser du en enkel og praktisk gjennomgang av hva et tilfluktsrom er, hvilke krav som gjelder, og hvordan god oppfølging kan gjøre stor forskjell både for sikkerhet, økonomi og miljø.

Hva er et tilfluktsrom, og hvem har ansvaret?

Et tilfluktsrom er et særskilt sikret rom som skal beskytte mennesker mot krigshandlinger og andre alvorlige hendelser. Rommet skal gi vern mot trykkbølger, splinter, brann og skadelige stoffer i lufta, avhengig av type utrustning og nivå på beskyttelse. Derfor har rommet forsterkede vegger, dører og luker, spesialventilasjon og mulighet for rask omstilling fra normal bruk til beredskap.

I Norge finnes det nesten 20 000 slike rom, både private og offentlige. De fleste ligger i:

– Borettslag og sameier
– Næringsbygg og industribygg
– Offentlige bygg som skoler og institusjoner

Ansvarsforholdene er ganske klare:

– For private tilfluktsrom er det eier eller forvalter av bygget som har ansvar for at rommet er i forskriftsmessig stand.
– For offentlige tilfluktsrom ligger ansvaret hos offentlig myndighet eller virksomheten som forvalter bygget.

Mange steder brukes rommet til lagring, sykkelparkering eller lignende i fredstid. Det er tillatt, men bare så lenge rommet raskt kan ryddes og tas i bruk. Rommet skal kunne klargjøres innen 72 timer. En overfylt kjeller, dårlig ventilasjon eller manglende utstyr kan gjøre den fristen umulig å holde.

Et godt spørsmål enhver eier eller styreleder bør stille seg er: Ville dette rommet faktisk fungert som tilflukt i morgen hvis det ble nødvendig?

Kontroll, vedlikehold og oppgradering nøkkelen til reell beredskap

Et tilfluktsrom som aldri kontrolleres, er som en røykvarsler uten batteri. På papiret finnes sikkerheten, men i praksis kan den svikte når den trengs mest.

For å sikre reell beredskap er det tre områder som er spesielt viktige:

1. Årlig inspeksjon
Regelmessig kontroll av tilfluktsrom gjør det mulig å oppdage feil tidlig. En årlig inspeksjon bør blant annet omfatte:

– Sjekk av dører, luker og tetninger
– Funksjonstest av ventilasjonsanlegg og filter
– Kontroll av nødlys og strømtilførsel
– Gjennomgang av lagret utstyr og skilting
– Vurdering av om rommet kan klargjøres raskt

En skriftlig rapport gir dokumentasjon på at eier tar ansvar, og gir et konkret grunnlag for videre tiltak.

2. Rehabilitering av eldre rom
Mange tilfluktsrom ble bygget under den kalde krigen. De kan ha gode grunnstrukturer, men utstyr, dører, pakninger og tekniske anlegg blir slitt. Rehabilitering kan for eksempel innebære:

– Utskifting av gamle, rustne komponenter
– Oppgradering av ventilasjon og filterløsninger
– Forbedring av energiutnyttelse og belysning
– Bedre tilkomst, skilting og praktisk innredning

En slik oppgradering gir nytt liv til eksisterende løsninger. Sikkerheten går opp, samtidig som man bevarer mye av det som allerede er på plass.

3. Montering og utskifting av utstyr
Godkjent og riktig montert utstyr er avgjørende. Typiske elementer er:

– Ventilasjonsanlegg og manuelle blåseaggregater
– Gass- og støvfiltre som tåler langvarig bruk
– Nødlys, markeringslys og evakueringsskilt
– Trykkdører, eksplosjonssikre luker og forseglinger

Feilmontering eller eldre, ukjent utstyr kan skape falsk trygghet. Derfor lønner det seg å bruke fagpersoner som kjenner gjeldende krav og standarder.

Når alt dette er på plass, står eier igjen med et rom som ikke bare ser bra ut, men som faktisk fungerer ved en reell hendelse. Det gir trygghet for både beboere, ansatte og styret som har ansvaret.

Trygghet, miljø og økonomi mer enn bare forskriftskrav

Vedlikehold av tilfluktsrom handler om mer enn å følge lovverket. Tre gevinster skiller seg ut:

1. Trygghet for mennesker
Når kriser oppstår, er det ofte lite tid til å tenke langsiktig. Da må infrastrukturen være klar. Et godt vedlikeholdt rom:

– Gir rask og effektiv tilflukt
– Reduserer risiko for panikk og kaos
– Bidrar til at mennesker føler seg ivaretatt

Bare vissheten om at rommet er i orden, kan senke skuldrene både i styret og hos dem som bor eller jobber i bygget.

2. Miljøvennlig beredskap
En stadig viktigere del av beredskapsarbeidet er hensynet til klima og ressursbruk. Å rehabilitere og modernisere eksisterende rom, fremfor å rive og bygge nytt, gir:

– Mindre avfall og lavere ressursbruk
– Lavere klimagassutslipp
– Lenger levetid på materialer som allerede finnes

Det gir en mer sirkulær håndtering av beredskap. Sikkerheten styrkes, samtidig som miljøbelastningen holdes nede.

3. Kostnadskontroll og forutsigbarhet
Regelmessig vedlikehold og planlagte oppgraderinger er som service på bilen: Det koster litt underveis, men sparer ofte store beløp på sikt. Fordelene er:

– Færre akutte og dyre reparasjoner
– Bedre oversikt over fremtidige kostnader
– Større sjanse for at forsikring og myndighetskrav er tilfredsstilt

For borettslag og virksomheter gir dette tryggere budsjetter og mindre risiko for ubehagelige overraskelser.

For eiere, styremedlemmer og driftsansvarlige som ønsker profesjonell hjelp til kontroll, vedlikehold eller oppgradering av tilfluktsrom, kan det være nyttig å bruke leverandører som jobber med dette hver dag. En aktør som har spesialisert seg på slike tjenester over hele landet, er tilfluktsrom-beredskap.no.